Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på en rekke spørsmål som handler om Miljøløftet, Bybanen og bompenger.

  • Samlebetegnelsen på den nye bompenge-pakken og byvekstavtalen for Bergen
  • Erstattet Bergensprogrammet fra 1. januar 2018
  • Gjennomføringsorganet for det som er bestemt i byvekstavtalen
  • Hovedmål: Veksten i persontransport i Bergen skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange
  • Består av Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland
  • Ledes av en styringsgruppe
  • Miljøløftets sekretariat har ansvaret for den daglige driften av samarbeidet
  • Om 20 år vil vi være over 20 000 flere bergensere og transportbehovet vil øke med nesten 100 000 reiser hver dag. Derfor må vi være ekstra smarte når vi utvikler byen vår for framtiden.
  • Miljøløftet er et samarbeid mellom staten, fylket, kommunen og deg. De neste 20 årene skal vi sammen investere for nesten 30 milliarder.
  • Vi skal bygge bybane, tryggere og bedre veger, sykkelveger, fortau og miljøgater. Sammen skal vi kutte bilkø og klimagassutslipp og sørge for at alle kommer lett og trygt fram i byen vår.
  • Miljøløftet er både et løfte om å skape en god by å bo for framtiden og et løft for miljøet.
  • Miljøløftet finansieres med bompenger, statlige midler og fylkeskommunale midler. 
  • Vi har beregnet at vi skal kreve inn omlag 1 milliard kroner i bompenger i året brutto. 

Byvekstavtalen vi har nå, avtaleperiode 2017–2023, utløser følgende statlige midler:

  • Programområdetiltak på riksveg: 1,5 mrd til fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk, sykling og gåing.
  • Statlige tilskudd til store fylkeskommunale kollektivinfrastrukturprosjekt. Enn så lenge er det Bybanen byggetrinn 4 til Fyllingsdalen som er inne med 3,329 mrd (2018-kroner).
  • Belønningsmidler på 1,4 mrd i avtaleperioden.

Ikke nødvendigvis. 50/50-prosentfinansieringen av Bybanen byggetrinn 4  til Fyllingsdalen er et resultat av byvekstavtalen. I avtaleteksten står det at rammeverket for bymiljø og byvekstavtalene er det som gjør det mulig å ta med statlig delfinansiering av store fylkeskommunale kollektivinfrastrukturprosjekter.

Altså; ingen byvekstavtale, ingen 50/50 prosentfinansierig av den fylkeskommunale bybanen. Uten byvekstavtale hadde det blitt brukt statlige penger i Bergen, men ikke med de påvirkningsmulighetene som lokale parter har gjennom Miljøløftet.

Ja, det har vi. Her kommer noen positive tall og effekter for Bergen:

  • Biltrafikken inn mot sentrum er 6 prosent lavere fra 2015–2017
  • Biltrafikken inn mot sentrum 20 prosent lavere enn i 1990
  • Rushtidtrafikken er 12 prosent lavere i 2017 enn i 2015
  • Tallet på kollektivreisende i Bergen er nærmere doblet fra 2010 til 2017 (antall påstigninger har økt fra 27 millioner til 56 millioner i denne perioden)
  • Luftkvalitetmålingene fra 2017 viser rekordlave målinger av nitrogendioksid. Foreløpige tall viser at Bergen i 2017 hadde det laveste nivå av luftforurensing som er målt de siste 15 årene

Nei, Miljøløftet skal ikke bygge nye veger. Men i forbindelse med tilrettelegging for gange, sykkel og kollektiv utbedrer vi også noen vegstrekninger. Eksempler er fv. 556 Hjellestadvegen, Brønndalen og fv. 582 Carl Konowsgate/Fyllingsveien. I tillegg settes det årlig av midler til vedlikeholdstiltak på fylkesveg.

Men det skal bygges ny veg i Bergen, nærmere bestemt riksveger og det gjøres det også i dag. Riksvegprosjektet Svegatjørn – Rådal er under bygging, og Sotrasambandet vil trolig starte opp i 2020.

Fem gode grunner til at vi bygger Bybane

1. Høy frekvens og stor kapasitet. Med avgang hvert femte minutt store deler av dagen trenger ikke reisende å bry seg om rutetabell. Banen har kapasitet som tilsvarer mellom 70-90 busser i timen.

2. God og forutsigbar framkommelighet. Banen går som hovedregel i egen trasé og har prioritet i gater med annen trafikk.

3. Rask av- og påstigning. Det er ikke salg om bord, og gjennomgående universell utforming av vogner og holdeplasser.

4. Tydelig plass i bybildet. Bybanen gjør kollektivtrafikken som reiseal-ternativ godt kjent, lett å se og lett å lære seg.

5. Strukturerende effekt på byutvikling. Områdene rundt holdeplasser blir attraktive for boliger, handel og arbeidsplasser slik at Bybanen bygger opp under sitt eget markedsgrunnlag.

  • Selvfølgelig skal vi fortsette å satse på buss i Bergen. Bussene har en avgjørende rolle i kollektivsystemet i byen.
  • Et system med Bybane som ryggrad og et supplerende busstilbud vil gi tilstrekkelig kapasitet og framkommelighet.
  • Det spørs hvilken busslinje du sammenligner den med. I verdenssammenheng er faktisk Bybanen i Bergen blant de raskere sporveis-systemene, med en snittfart på ca. 28 km/t. Til sammenligning er snitthastigheten for stamlinje-ne i Bergen (busslinjene 2, 3, 4 og 5) 23,2 km/t.
  • Men for reisende som skal langt, kan det virke som om Bybanen stopper for ofte og dermed tar for lang tid. For en del av disse vil ekspressbuss være et bedre alternativ.
  • Bybanen har mange på- og avstigninger underveis på traseen, og betjener langt flere reisemål enn endepunktene.
  • Bybanen har per i dag 28 bybanevogner som er 42 meter lange.
  • Vognene har en kapasitet på 285 passasjerer, 105 av disse er sitteplasser.
  • Bybanen bruker 750 volt likestrøm (det samme som trolleybuss). Bybanen er svært energieffektiv. 25 prosent av strømmen blir regenerert gjennom bremsesystemet og benyttes direkte av andre bybanevogner på linjen.
  • Bybanen bidrar til at 21,6 prosent av kollektivreisene i Bergensområdet er «elektriske» og dermed kategorisert som utslippsfrie.
  • På hverdager har Bybanen over 300 daglige avganger i begge retninger.
  • Frekvens: Avganger hvert 5 minutt i rush.
  • Kapasiteten tilsvarer rundt 90 busser i timen i rush.
  • Bybanen har i dag mellom 40 000 og 50 000 reisende på en vanlig hverdag.
  • Det er stor pågang av reisende store deler av døgnet.
  • Her skiller Bybanen seg fra busstrafikken, der trafikken midt på dagen ofte er lav på mange linjer.
  • Befolkningen i regionen forventes å øke i årene framover. For å begrense presset på areal og transportsystemet er det vesentlig at befolkningsveksten kommer som fortetting sentralt i regionen, at det er god balanse mellom bolig og næring, og at kollektivsystemet forsterkes.
  • Bybanen svarer på disse målsetningene. En av de virkelig store effektene utbyggingen av Bybanen har hatt i Bergen, er stimulering til en ønsket fortetting og byutvikling langs traséen.
  • Det er investert mange ganger verdien av Bybanen i utbygging av nye boliger, offentlige bygg og næring langs traséen fra Byparken til Flesland.
  • Nærhet til Bybanens holdeplasser har blitt et kvalitativt fortrinn for både virksomheter og boligområder, og traséens tydelighet og lave terskel for bruk har åpnet for nye transportvaner hos befolkningen.
  • Mange av holdeplassene har bidratt til stedsdannelse, og har gitt en viktig identitet til nærområder. Disse forholdene har igjen dannet grunnlag for videre utbygging.

 

Strekning

Antall km

Antall holdeplasser

Kostnad

Status

Bygge-
trinn 1

Sentrum – Nesttun

9,8

15

2,25 mrd
(løpende kroner)

Åpnet juni 2010

Bygge-trinn 2

Nesttun – Lagunen

3,6

5

1,35 mrd (løpende kroner)

Åpnet juni 2013

Bygge-trinn 3

Lagunen – Bergen Lufthavn

3,6

7

3,6 mrd (løpende kroner)

Åpnet april 2017

Bygge-trinn 4

Sentrum – Fyllings-dalen

10,8

9

6,2 mrd (Tall hentet fra Prop 11S)

Bygge-start 2018. Antatt ferdig 2022/

2023

Bygge-trinn 5

Sentrum – Åsane

12,5

13

8 mrd (Tall hentet fra Prop 11S)

Trasé-vedtak 31. januar 2017. Plan-oppstart 2018. Antatt ferdig 2031

  • Det er 29 bomstasjoner i Bergen.

  • Fv 243 Tellevikvegen, retning sørover 
  • E16 Arnavegen, på veg inn mot rundkjøringen i Vågsbotn retning nord 
  • Fv 267 Åsamyrane, ved Plantasjen, retning vest 
  • E 39 Åsaneveien, motorveien like før IKEA, retning vest 
  • Fv 555 Bergen sentrum, på Strandkaien, retning Nordnes
  • Fv 585 Bergen sentrum, Småstrandgaten,  retning Torget
  • Rv 555 Sotraveien, like før tunnelinnslaget på motorveien etter avkjørselen til Loddefjord, retning øst 
  • Fv 558 Lyderhornsveien, like etter rundkjøringen ved Vestkanten, retning Tennebekk
  • Fv 556 Straumeveien, like før rundkjøringen ved Krambua før Fjøsangerveien, retning nord 
  • Fv 580 Hardangervegen ved Grimevatnet, retning mot Midtun
  • Rv 580 Fritz C. Riebers vei. På motorveien før Troldhaugtunnelen retning nord 
  • Fv 179 Steinsvikvegen, like ovenfor Steinsvika, retning mot Rå
  • Fv 582 Fanavegen, etter avkjørsel fra motorveien mot Skjold retning nord 
  • Rv 580 Flyplassvegen, like ved Skeievatnet, retning øst
  • Fv 172 Skagevegen, like før Møsåsen, retning mot Skeie

Nei, det gjør du ikke. Du betaler bare bompenger når du passerer en bomstasjon i retning sentrum. 

Timeregelen gjelder, det betyr at du kan passere så mange bomstasjoner du vil i løpet av en time, men du betaler bare for en passering. Dersom du passerer flere bomstasjoner i løpet av en time vil du bli belastet for den dyreste passeringen. 

Husk at timesregel, månedstak og 20 prosent rabatt kun oppnås med gyldig AutoPASS-avtale. 

  • Fange opp trafikk som ikke betaler i dag og hindre omkjøringsmuligheter med så få bomstasjoner som mulig. 
  • Redusere trafikk i og mellom bydelene i tråd med målet om redusert trafikkvekst i bydelene

Rushtidsavgift betyr at det er dyrere å passere bomstasjoner mellom kl 06:30-09:00 og mellom kl 14:30-16:30 på hverdager. 

Formålet er mindre biltrafikk og mindre bilkøer i rushet. Mindre bilkøer betyr bedre framkommelighet for kollektivtrafikk, noe som igjen gjør kollektivtilbudet mer attraktivt. Rushtidsavgift er også et virkemiddel for å redusere lokal luftforurensning og for å bedre luftkvaliteten. Bergen innførte rushtidavgift i februar 2016.  

Nei. Rushtidsavgiften gjelder kun i de eksisterende bomstasjonene (se kart under, bomstasjoner markert med grått). 

Det regionale bompengeselskapet Ferde AS er ansvarlig for innkreving av bompenger. Her kan du inngå avtale og få bombrikke.

Omlag 90 prosent av bilister i Bergen har AutoPASS brikke. 

De eksisterende bomstasjonene skal fortsatt være i drift. Når de nye bomstasjonene er ferdig starter arbeid med å skifte ut teknisk anlegg for eksisterende bomstasjoner slik at alle får samme tekniske løsning. Noen av stasjonene vil også få nytt utseende. Se neste spørsmål. 

De fleste nye bomstasjonene vil se ut som på bildet under. De eksisterende bomstasjonene skal på sikt skiftes ut slik at de aller fleste blir seende slik ut: 

Nei, de nye bomstasjonene skal ikke ha saldolys. Når de eksisterende bomstasjonene skiftes vil saldolys og taksttavler fjernes. Du finner oversikt over dine passeringer på Min side på www.ferde.no

 

Takstgruppe 1*

 

Utenfor rush

I rush
(06.30 – 09.00 og 14.30 – 16.30)

Diesel

30,-

56,-

Bensin

25,-

51,-

Elbil

10,-

20,-

*Kjøretøy i takstgruppe 1 med gyldig AutoPASS-avtale og brikke får 20 prosent rabatt. 

Hydrogenbiler med gyldig AutoPASS-avtale og brikke får fritak.

Takstgruppe 2

 

Utenfor rush

I rush
(06.30 – 09.00 og 14.30 – 16.30)

Euro V og eldre

70,-

123,-

Euro VI

37,-

75,-

Nullutslipp

0,-

0,-

Ja, det er det. 

  • Kjøretøy i takstgruppe 1 (under 3500 kg) får 20 prosent rabatt med brikke og gyldig avtale.
  • Tunge kjøretøy over 3500 kg får ikke rabatt.
  • Alle kjøretøy vil få passeringstak på 60 passeringer per måned.
  • Timeregel gjelder fortsatt.
  • MERK: Du får ikke rabatt eller maks passeringstak uten brikke.

Nei, som hovedregel kan du ikke det, men det er noen unntak. Følgende trafikantgrupper skal ikke betale bompenger:

  • Syklende, gående og passasjerer i alle typer kjøretøy.
  • Forflytningshemmede (Fritaket gjelder kun i bomringer, og med parkeringstillatelse fra kommunen.) Disse kjøretøyene må imidlertid ha tegnet avtale og installert gyldig bombrikke for å få fritak.
  • Hydrogenbiler med gyldig AutoPASS-avtale og brikke får fritak.

Nei. Dersom du må passere en bomstasjon på vei til eller fra barnehagen må du betale bompenger.

Ja, det må du. Prisen er 10 kroner utenom rush og 20 kroner i rush. Med brikke og gyldig AutoPASS-avtale får man 20 prosent rabatt. 

  • Ladbare hybridbiler får takst som en bensinbil, uavhengig om den bruker diesel eller bensin.
  • Hybridbiler som ikke er ladbare og bruker bensin betaler bensinpris, mens de som bruker diesel betaler dieselpris.
  • Diesel: Du betaler maks 2688 kroner per måned med rabatt hvis alle passeringer er i rushtiden. Dette tilsvarer 32 256 kroner i året. 
  • Bensin: Du betaler maks 2448 kroner per måned med rabatt hvis alle passeringer er i rushtiden. Dette tilsvarer 29 376 kroner i året. 
  • Elbil: Du betaler maks 960 kroner per måned med rabatt hvis alle passeringer er i rushtiden. Dette tilsvarer 11 520 kroner i året. MERK: Bompenger for elbiler gjelder først fra 6. april 2019. 
  • Merk at du skal være på veien mer enn 2,9 gang pr. arbeidsdag i rushtiden dersom summen skal bli så høy som nevnt over. Siden det er timeregel betyr det at du må kjøre omtrent hele tiden i de 4,5 timene rushtiden varer i løpet av en dag, for at alle passeringene du betaler for skal være i rushtiden.
  • En dieseldrevet personbil som passerer én bomstasjon i rush til og fra jobb (to ganger daglig i rushtiden, 230 arbeidsdager per år), vil med rabatt få årlige kostnader på 20 608 kroner.
  • En bensindrevet personbil som passerer en bomstasjon i rush til og fra jobb (to ganger daglig i rushtiden, 230 arbeidsdager per år), vil med rabatt få årlige kostnader på 18 768  kroner.
  •  En elbil som passerer en bomstasjon i rush til og fra jobb (to ganger daglig i rushtiden, 230 arbeidsdager per år), vil med rabatt få årlige kostnader på 7360 kroner. MERK: Bompenger for elbiler gjelder først fra 6. april 2019. 

Det samlede bompengebidraget frem til 2038 er beregnet til å være omlag  20 milliarder kroner. Altså drøyt 1 milliard kroner i året brutto: Av disse går:

  • 11 milliarder til investeringer i ny infrastruktur
  • 7,9 milliarder til nedbetaling av lån og finansieringskostnader
  • 1,7 milliarder til innkrevingskostnader

    Kilde: Prop. 11S (2017-2018) 
  • Bybanen byggetrinn 4 til Fyllingsdalen
  • Bybanen byggetrinn 5 til Åsane
  • Hjellestadvegen, veg og sykkelveg med fortau
  • Kollektivløsning mot vest

Vi får også

  • Mindre køer
  • Bedre luftkvalitet
  • Alternativer til å bruke bil
  • Mer effektiv og forutsigbar trafikkavvikling
  • Mindre støy
  • Mer plass til mye trafikanter 

I tillegg betaler vi fortsatt for realiserte prosjekter

Her er et utdrag av prosjekter som gir et bilde av omfanget. Listen er ikke uttømmende

Større vegprosjekt:

  • Ny firefelts veg mellom Dolvik og vestre innfartsåre ved Liavatnet:
  • Byggetrinn I: Dolvik-Sandeide, ca 2,5 km, åpnet 2010
  • Byggetrinn II: Sandeide-Liavatnet, ca 4,5 km, åpnet 2015

Mindre vegtiltak:

  • Midttun–Hop
  • Sædalsveien
  • Rundkjøring ved Straumevegen
  • Fjøsangervegen-Fabrikkgaten
  • Firefelts veg Sørås–Hop

Kollektivtiltak:

  • Terminaler
  • Kollektivfelt
  • Holdeplasser
  • Mindre fremkommelighetstiltak
  • Snuplasser etc.

Miljøtiltak/ Gateopprusting

  • Strandgaten
  • Vågsalmenningen øvre del
  • Østre Nesttunvei
  • Foreningsgaten
  • Strandkaien og Østre Muralmenningen
  • Ytre Arna sentrum
  • Kong Oscarsgate

Trafikksikkerhet

  • Sikring av skoleveger
  • Nedsatt fart, fartshumper og puter
  • Utbedring / oppsetting av rekkverk
  • Etablering av fortau
  • Etablering av tryggere kryssingspunkt
  • Etablering av gatebelysning etc.

Gang- og sykkelveg: 

  • Vadmyra – Hetlevik
  • Sykkelveg med fortau Fyllingsdalsvegen, Allestadvegen- Skarphaugen
  • Sykkelveg med fortau Salhusveien
  • Sykkelkryssing over Solheimsgaten
  • Skilting og oppmerking sentrale strøk
  • Sykkelveg med fortau Bjørgeveien, Straumeveien- Sandeide (1,1 km)
  • Noen må fortsatt kjøre bil. Alle skal ikke reise kollektivt eller sykle.
  • Kjører du bil, kan reisen din bli mer forutsigbar og med mindre kø, når de som kan tar buss, tar bybane, sykler eller går.
  • Kan du kjøre utenom rushtidene (06.30-09.00 og 14.30-16.30) er prisen lavest.
  • Du betaler bompenger når du kjører inn i en av bomstasjonene i retning sentrum. Timeregel gjelder hvis du kjører inn i flere i løpet av en time. 
  • Kan du kjøre når du må, og ta buss, bybane, sykle eller gå når du kan?
  • Kan du kjøre utenom rushtidene (06.30-09.00 og 14.30-16.30) er prisen i bomstasjonene lavest. 
  • Du må betale bompenger hver dag. Priser i rushtid gjelder mandag-fredag fra 06.30-09.00 og 14.30-16.30, utenom helligdager.

Bergen får ikke de dyreste bompengene i landet, prisene i Bergen ligger mellom prisene i Stavanger og Oslo: 

  • I Stavanger koster det 22 kroner for personbiler utenom rush og 44 kroner i rush. De har ikke miljødifferensierte takster.
  • I Oslo er det også miljødifferensierte takster. For bensinbiler og ladbare hybrider koster det 45 kroner utenom rush og 55 kroner i rush. For dieselbiler koster det 50 kroner utenom rush og 60 kroner i rush.
  • 20% rabatt med gyldig AutoPASS-avtale gjelder også her.
  • Person som kjører dieselbil til jobb og betaler rushtidsavgift en gang per arbeidsdag i måneden (22 dager) og som i tillegg kjører én tur til per dag inkl. helger utenom rushtid (31dager) vil med gyldig AutoPASS-avtale betale 1729 kroner per måned. 

  • Person som kjører bensinbil til jobb og betaler rushtidsavgift én gang per arbeidsdag i måneden (22 dager) og som i tillegg kjører én tur til per dag inkl. helger utenom rushtid (31 dager) vil med gyldig AutoPASS-avtale betale 1518 kroner per måned.

  • Person som kjører elbil til jobb og betaler rushtidsavgift en gang per arbeidsdag i måneden (22 dager) og som i tillegg kjører én tur til per dag inkl. helger utenom rushtid (31dager) vil med gyldig AutoPASS-avtale betale 600 kroner per måned. MERK: Bompenger for elbiler gjelder først fra 6. april 2019. 

Hva hadde skjedd med trafikken inn til Bergen sentrum hvis vi ikke bygget nye bomstasjoner og ikke tok betalt i dem vi har?*

  • Ved å fjerne bompengene vil biltrafikken gjennom dagens bomstasjoner øke med ca. 21 %. Dette er en betydelig økning på strategiske steder i Bergen som vil ha konsekvenser for trafikkavvikling, køer og tidsbruk.
  • Mot nord øker trafikken til over 66.000 kjøretøy pr. dag, mot ca. 55.000 i dag. Det er stor grunn til å tro at denne økningen vil føre til betydelig med kø og forsinkelser på hele strekningen Nygårdstangen – Åsane senter både morgen og ettermiddag.
  • Trafikken i Fjøsangervegen blir høyere enn den var før vegen ble avlastet av Ringveg vest. Dette vil sannsynligvis bety at en vil være tilbake til en enda verre køsituasjon og med større forsinkelser enn det en hadde før 2015.
  • Også mot vest vil trafikken øke, her med ca. 18 %. Dette vil ytterligere forsterke køene mot vest i ettermidddagsrushet og også bidra til forsinkelser inn mot sentrum om morgenen.

*Beregninger gjort av Statens vegvesen Region vest

Ja. Veglovens §27 fastslår at man med godkjennelse fra Stortinget i byområder kan bruke bompenger til investeringer i faste anlegg og installasjoner for banegående kollektivtrafikk.

Ja, bompenger kan brukes som trafikkregulerende tiltak i følge Veglovens §27, andre ledd: 

Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.