Bybanefakta

Målene for Bybanen

Bybanen finansieres gjennom Miljøløftet og skal være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Det er definert to hovedmål for prosjektet:

  • Bybanen skal bidra til god byutvikling
  • Bybanen skal gi en trygg og effektiv reise

Trasé med holdeplasser er knyttet til viktige målpunkt og tette byområder. Et velfungerende bybanesystem er avhengig av god koordinering med andre kollektivtilbud og transportformer, inkludert sykkel og gange.

Utbygging av Bybane fra sentrum, gjennom Sandviken og til Åsane vil representere en kvalitetsheving av kollektivtilbudet langs strekningen. Det er godt dokumentert at reisende har en preferanse for skinnegående transport og at det får flere til å reise kollektivt. Den har god komfort, høy frekvens, god forutsigbarhet og det er lett å forstå hvor den kjører

Bybanen er stillegående og utslippsfri, og bidrar med det til et godt miljø. Den representerer den største satsningen i arbeidet med elektrifisering av kollektivtransporten i Bergen.

I dag går det et stort antall busser mellom Bergen sentrum, Sandviken og Åsane, noe som gir høy kapasitet. Likevel vil Bybanen alene nesten kunne erstatte kapasiteten på dagens bussystem. Om Bergen skal klare å nå nullvekstmålet i framtiden trengs et kollektivsystem med høy kapasitet. Et system med Bybane som ryggrad og et supplerende busstilbud vil gi tilstrekkelig kapasitet og framkommelighet.

Byggetrinnene 

Byggetrinn 1 Sentrum - Nesttun

  • 9,8 km
  • 15 Holdeplasser
  • Åpnet Juni 2010 

Byggetrinn 2 Nesttun - Lagunen

  • 3,6 km
  • 5 holdeplasser  
  • Åpnet juni 2013

Byggetrinn 3 Lagunen - Bergen Lufthavn

  • 3,6 km
  • 7 holdeplasser
  • Åpnet april 2017

Byggetrinn 4 Sentrum - Fyllingsdalen 

  • 10,8 km
  • 9 holdeplasser 
  • Vedtatt i bystyremøte 21.06.2017. Byggetsart 2018

Byggetrinn 5 Sentrum - Åsane

  • ca 12,5 km
  • 13 holdeplasser
  • Trasévedtak 31. januar 2017. Plannoppstart 2018 

Byggekostnader


Bybanens tre første byggetrinn inkl. depotet på Kokstad har kostet ca. 7,2 milliarder kroner:

Byggetrinn 1: 2,25 milliarder kroner
Byggetrinn 2: 1,35 milliarder kroner
Byggetrinn 3: 3,6 milliarder kroner

Utbyggingen har så langt vært svært kostnadseffektiv sammenlignet med lignende anlegg i utlandet.

Vognpark


Bybanen har per i dag 28 bybanevogner som er 42 meter lange.
Vognene har en kapasitet på 285 passasjerer, 105 av disse er sitteplasser. 

Drift


Bybanen bruker 750 volt likestrøm (det samme som trolleybuss). Bybanen er svært energieffektiv. 25 prosent av strømmen blir regenerert gjennom bremsesystemet og benyttes direkte av andre bybanevogner på linjen.


Bybanen bidrar til at 21,6 prosent av kollektivreisene i Bergensområdet er «elektriske» og dermed kategorisert som utslippsfrie.

Rutetilbud og kapasitet


På hverdager har Bybanen over 300 daglige avganger i begge retninger.

Frekvens: Avganger hvert 5 minutt i rush.
Kapasiteten tilsvarer rundt 90 busser i timen i rush.

Reisetall


Bybanen blir ofte sammenlignet med busstilbudet i korridoren før banen ble bygget. Det finnes ikke passasjertall av høy kvalitet for busstrafikken før 2010, men Norconsult beregnet i 2009 at det da var omkring 22 000 reisende på hverdager på busslinjene mellom Nesttun og sentrum.


Bybanen har i dag mellom 40 000 og 50 000 reisende på en vanlig hverdag. Det er stor pågang av reisende store deler av døgnet. Her skiller Bybanen seg fra busstrafikken, der trafikken midt på dagen ofte er lav på mange linjer.

Reisevaner


I 2013 viste en reisevaneundersøkelse utført av SINTEF at Bybanen hadde endret transportmiddelfordelingen i bybanekorridoren. Kollektivandelen på reiser mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda økte fra 19 prosent i 2008 til 28 prosent i 2013. Samme undersøkelse viste en nedgang i andel som velger å reise med bil i Bergen for første gang på mange tiår.


Bybanen benyttes som hovedreisemåte for 14 prosent av turene mellom de fire bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda.

Bybaneutbyggingen gir mulighet for nye forbindelser også for gående og syklende. På den nyeste delen av bybanetraseen er det anlagt 4,2 km ny sykkeltrasé, og den kombinerte gang-, sykkel- og bybanetunnelen gjennom Dyrhovden er den første i sitt slag i Norge.

Hastighet


I verdenssammenheng er Bybanen i Bergen blant de raskere sporveissystemene, med en snittfart på ca. 28 km/t. Snitthastigheten for stamlinjene i Bergen (busslinjene 2, 3, 4 og 5) er 23,2 km/t.

Reisetid


Kjøretid mellom Byparken og Bergen lufthavn er beregnet til 45 minutter.


For reisende som skal langt, kan det virke som om Bybanen stopper for ofte og dermed tar for lang tid. For en del av disse vil ekspressbuss være et bedre alternativ. Bybanen har mange på- og avstigninger underveis på traseen, og betjener langt flere reisemål enn endepunktene. I kollektivplanleggingen prøver man å ha en god balanse mellom kjøretid og det at flest mulig skal kunne gå til en holdeplass. Avstanden mellom holdeplassene er kortere jo nærmere sentrum du kommer.

I november 2009 ble det gjort en kjøretidsmåling på bussene som trafikkerte strekningen Nesttun-sentrum. Målingen viste at bussene brukte i snitt 24 minutter på strekningen, men at kjøretiden varierte svært mye, mellom 15 og 40 minutter. Målingen ble gjort etter at bybanebyggingen var startet og busstraseen derfor var flyttet fra Inndalsveien-Bjørnsonsgate-Gamle Nygårdsbro til en mer direkte trasé Kanalveien-Nye Nygårdsbro med færre holdeplasser mellom Wergeland og sentrum enn den ordinære busstraseen. Det opprinnelige busstilbudet i korridoren hadde derfor etter alt å dømme enda lengre og mer variert kjøretid.

Regularitet


Full stans tilhører sjeldenhetene, og målet er alltid å opprettholde trafikken i så høy grad som mulig, og at så stor del av traseen som mulig holdes åpen.


I en normalsituasjon er de fleste avvik på Bybanen av mindre karakter, der den mest typiske er at enkeltvogner er ute av trafikk. Frem til høsten 2017 vil det til enhver tid være to vogner ute av trafikk på grunn av arbeidet med å forlenge vognene fra 32 til 42 meter. For den reisende kan dette bety at frekvensen innimellom blir litt ustabil eller går ned fra fem til syv-ti minutter mellom avgangene, slik at vognene blir litt fullere enn vanlig. Etter hvert som stadig flere bybanevogner blir forlenget, øker kapasiteten vesentlig slik at denne sårbarheten blir mindre.

Alle som jobber med Bybanen, fra planleggere til de som kjører vognene, jobber for å minimere antall uønskede hendelser og redusere konsekvensene av disse for de reisende, ikke minst gjennom god avvikshåndtering og informasjon.

Kundetilfredshet


Det er verdt å merke seg at Bybanen har hatt og fortsatt har høy tilfredshet blant de faste reisende. TNS Gallup utfører kundetilfredshetsmålinger i kollektivtrafikken på vegne av Skyss. I kundeintervjuer utført på Bybanen 4. kvartal 2016 svarer 97 prosent at de spurte at de er fornøyde med punktligheten, og snittet for de fem siste kvartalene er 95 prosent. På spørsmål om tilfredshet med bybanereisen alt i alt, svarer 99 prosent av de spurte at de er fornøyde.

Organisering


Bybanen finansieres gjennom Miljøløftet som er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland. 


Bergen kommune er ansvarlig for planlegging av Bybanen i Bergen. Bergen kommune er også planmyndighet, og alle reguleringsplaner vedtas av Bystyret.


Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for utbygging, drift og vedlikehold av Bybanen, med Bybanen Utbygging, Bybanen AS og Skyss.


Bybanen Utbygging er ansvarlig for prosjektering og videre utbygging av Bybanen. Bybanen Utbygging er en enhet i Hordaland fylkeskommune.


Bybanen AS eier og forvalter Bybanen sin infrastruktur, vogner og vedlikeholdsmateriell . Bybanen AS er også ansvarlig for den tekniske drifta av lystavler og sanntidsinformasjon i vognene og på bybaneholdeplassene.


Skyss har ansvaret for driften av Bybanen og for kontrakten med operatøren. Skyss har også hånd om billettering, ruteplanlegging og markedsføring.

Driften av Bybanen er konkurranseutsatt, og operatør for banen er Keolis Norge. Dagens driftskontrakt løper fram til 01.07.2019.